Karin Haugen

#fff

Hvor går en mann over 50 som er skuffet over utviklingen i samfunnet? Til opplysningstida, så klart. 

Vi befinner oss i Leipzig på 1600-tallet, der en tysk jurist med «en nær sagt villmannsaktig framferd» går i strupen på autoriteter og ortodoksi. Tore Renberg beskriver mannen som stormfull: Han het Christian Thomasius og var hyret inn som advokat for Anna Voigt, som sto tiltalt for spedbarnsdrap. I rettergangen grep han begjærlig en rettsmedisinsk nyvinning – en lungeflyteprøve – som han mente kunne demonstrere at barnet var dødt ved fødselen, og dermed bevise Annas uskyld.

Om historien høres kjent ut, er det ikke så rart: Det er disse hendelsene som står i sentrum for Tore Renbergs roman «Lungeflyteprøven» fra i fjor. Neste torsdag gir Renberg ut essayet «Aktivisten. Et essay om Christian Thomasius og hans tid». Samme dag inviterer Tidens Tegn til samtale mellom Tore Renberg og Trygve Riiser Gundersen, som har skrevet «Haugianerne». De skal snakke om 16- og 1700-tallet, om historie i en brytningstid og hvordan vi kan nærme oss fortida.

Thomasius’ 1600-tall var en tidlig opplysningstid – die Frühaufklärung, som de kaller det i Tyskland. Den er vår egen tids barndom, sier Renberg.

– Ditt nye essay er et dobbeltportrett av både mannen og tida. Dette var en brytningstid. Hva var det som sto på spill?

– Jeg kom til dette som en helt juvenil student, jeg har ikke engang grunnfag i historie. Det alle sa til meg, er at for å forstå 1600-tallet, må du få grep om tredveårskrigen. Uten den er det umulig å forstå det tyske riket og resten av Europa. Så jeg gikk dit, og der finner du alle årsakene til alle etterkrigstidskonfliktene. Dette er 

 med krig. Tenk på hvor kolossalt andre verdenskrig ennå preger oss og gang det med seks. Den startet i 1618 som en religionskonflikt-utløst krig mellom lutheranerne og katolikkene, og ganske fort gikk den over til å bli en territorial borgerkrig. Det var en tid som hadde krig som hovedløsning på store konflikter, og vi kan merke oss de nordiske stormaktenes rolle. Fra midten av 1620-årene kommer fasen som jeg kaller «den nordiske invasjonen». Det er et tankekors: Vi var aggressorer den gang. Danmark-Norge ved Christian IV og Gustav II Adolfs Sverige konkurrerte om hegemoniet i Norden og om å være den protestantiske hærføreren i Europa. Sverige hadde Europas mest moderne krigsmaskineri. Og så løp det hele løpsk: Krigen eskalerer og mister sin årsak. Det var en ekstrem, helt uhørt grad av vold. Dette var en tid uten folkerett, uten avtaler mellom fyrstehus og land og stater. Så riket er gjennompenetrert av vold og hungersnød. Vi befinner oss i den lille istida, så det er fra før av en klimakrise her, som medfører stor panikk og uro på alle plan. Ut av dette vokser det fram en etterkrigstid. Det er her Christian Thomasius dukker så intenst opp som en skrivende aktivist. Å søke fred blir det store temaet for ham. Han tar med seg tankene fra Samuel von Pufendorf og Hugo Grotius, som er den første til å begynne å snakke om folkerett og naturrett, den første som spør seg om vi kan etablere noen regler mellom stater, et minste felles multiplum for hvordan vi skal oppføre oss i krig. Han spisser det og setter det ut i handling gjennom skrift. Og jeg vil si opplysningstida begynner her, ikke på 1700-tallet, som man så ofte sier.

– Han kom intenst inn, sier du, og forteller at han drev stormløp mot ortodokse krefter. Det endte med at han måtte flykte fra hjembyen. Hva var det aktivismen hans, handlingene hans, retta seg mot?

– Jeg tror nok dette er en bok som studerer hvordan forandring oppstår og hva det koster. Det er grunntemaet. Hos Thomasius, som vel for oss alle, er tenkningen og det personlige tett sammenvevd. Han studerer i det frilynte miljøet i Frankfurt og kommer hjem til Leipzig, som er otordoksiens lutherske høyborg i riket. Da møter han masse motstand på et reint personlig plan. Han får ikke jobber og må gå som privatpraktiserende advokat. Det var nok en stor fornærmelse, dette er jo en pompøs tid – en satirisk og ironisk tid, men uten 

ironi. Så det er også personlige årsaker til at han får så fyr i peisen sin. En liten hendelse jeg leser mye inn i, er at det oppstår nærmest en jakt på ham etter bryllupet hans, fordi de geistlige ser seg selv fornærma i et nidskrift. Det er en helt klassisk barokk hendelse, fornærmelseskulturen var 

 sterk i denne tida – noe som har ganske interessante paralleller til i dag. Disse tingene fyrer ham opp, og det personlige smelter sammen med hans politiske prosjekt, sier Renberg.

Vår tids barndom

Tore Renberg 

Trygve Riiser Gundersen 

Med «Lungeflyteprøven» og «Haugianerne» har Tore Renberg og Trygve Riiser Gundersen skrevet uvanlig ambisiøse verk om historie i en brytningstid.

I samtale med Karin Haugen skal de diskutere hvordan 16- og 1700-tallets kamper om religion, kunnskap og politikk har formet oss. Hvordan vi kan forstå og formidle disse kampene i dag?

Tid: Torsdag 1. februar, klokka 18. Dørene åpner kl. 17:30.

Sted: Byens tak, Youngstorget 2A, 12. etasje.